Drivkraft Norge

Innhold

Omsetningen av biodrivstoff i Norge i 2017

Miljødirektoratet har lagt frem tallene for omsetningen av biodrivstoff i 2017, samt en oversikt over hvilke råstoff som er brukt. På denne siden har vi samlet alt du trenger å vite om dette.

Fakta om biodrivstoff

Hva er biodrivstoff?

Biodrivstoff er drivstoff fremstilt av biologisk materiale fremfor fossile kilder. Omtrent all bensin og diesel som selges på landets bensinstasjoner i dag, inneholder en innblanding av biodrivstoff. Det betyr at når du fyller bensin eller diesel, inneholder det en fornybar andel.

Biodrivstoff kan lages ved hjelp av ulike råvarer og prosesser, og det er dermed mange forskjellige typer biodrivstoff. Noen råvarer gir bedre klimanytte enn andre. De vanligste råvarene som ble brukt i Norge i 2017, var raps, palmeolje, sukkerrør og diverse avfall. 

Fordi biodrivstoff kan produseres fra ulike typer råstoff, deler man biodrivstoff inn i to hovedkategorier:

  • Konvensjonelt biodrivstoff - det vil si at råstoffene som er brukt kunne vært brukt til å produsere mat eller dyrefôr.
  • Avansert biodrivstoff - fremstilles av rester og avfall, for eksempel fra skogbruk, landbruk eller næringsmiddelindustrien.

Fakta om biodrivstoff

Hvorfor trenger vi biodrivstoff?

Det haster med å få ned klimagassutslippene i Norge og i resten av verden. Derfor trenger vi alle de løsningene som kan bidra til å redusere våre klimagassutslipp. Biodrivstoff er fornybart drivstoff, og er en viktig løsning fordi det bidrar til å redusere utslippene fra dagens biler i transportsektoren.

Det finnes mer enn tre millioner kjøretøy med forbrenningsmotor på norske veier. Disse kjøretøyene er avhengig av flytende drivstoff. Det tar tid å skifte ut bilparken, fordi en vanlig personbil har en gjennomsnittlig levealder på 18 år. Det betyr at det vil være en overvekt av biler med forbrenningsmotor på norske veier i lang tid fremover, og disse bilene må ha et så lavt klimagassutslipp som mulig. Selv om elbilandelen øker, og i 2017 utgjorde 20 % av nybilsalget, var fremdeles 80 % av nybilsalget biler med forbrenningsmotor. Elbilene utgjøre foreløpig bare fem prosent av personbilparken.

I tillegg til personbiler, finnes det også mange andre kjøretøy som trenger flytende drivstoff, slik som busser, båter, lastebiler, varebiler og fly. Også disse transportformene trenger flytende drivstoff med lavt utslipp av klimagasser.

Fordelen med å bruke biodrivstoff, er at det er fornybart drivstoff som fungerer i de kjøretøyene vi har i dag. Det er altså en løsning som allerede nå bidrar til å redusere utslippene i transportsektoren. Når man bruker biodrivstoff vil utslippet av CO2 inngå i naturens naturlige kretsløp (fotosyntesen). Dersom arealer blir forvaltet på en bærekraftig måte, vil CO2, som slippes ut ved høsting og forbrenning, tas opp i nye planter og trær som vokser opp. Ulike typer biodrivstoff kan ha ulik klimaeffekt, og det er et mål om at klimaeffekten fra biodrivstoffet stadig skal forbedres.

Politikk og rammebetingelser

Rammevilkår for biodrivstoff

I Norge har vi et omsetningskrav for bruk av biodrivstoff i veitransporten. Det vil si at de som omsetter drivstoff må selge en viss andel biodrivstoff. Dette kravet blir høyere og høyere for hvert år frem til 2020, gjennom en såkalt opptrappingsplan.

Fra 1. januar 2018 økte omsetningskravet i Norge fra 8 til 10 prosent. Det vil si at minimum 10 prosent av det drivstoffet som selges til veitransporten skal være biodrivstoff. Dette skal etter planen økes videre på følgende måte: 12 prosent i 2019, og 20 prosent i 2020.

Hva som skjer etter 2020 er enda ikke bestemt av politikerne. Både Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har signalisert at de ønsker å øke bruken av biodrivstoff opp til 40 prosent i 2030.

Slik ser omsetningskravet og opptrappingsplanen ut. Merk at 2019 og 2020 ikke er forskriftsfestet enda.

Omsetningen av biodrivstoff

Hvor mye biodrivstoff ble omsatt i 2017?

Denne figuren fra Miljødirektoratet viser omsetningen av biodrivstoff i Norge fra 2012 til 2017.

Våre medlemmer rapporterer hvert år inn tall for omsetningen av biodrivstoff til Miljødirektoratet. I rapporteringen er de også pliktig å oppgi hvilke råstoff de har brukt.

Tallene viser at andelen biodrivstoff i det norske markedet har økt fra 423 millioner liter i 2016 til 659 millioner liter i 2017, som er lang over kravet på 7,25 prosent. Økningen i biodrivstoff fra 2016 til 2017 var 56 prosent.  

Bruken av biodrivstoff i 2017 bidro til å redusere klimagassutslippene fra veitrafikken i Norge med cirka 1,8 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer en reduksjon på om lag 16 prosent.

 Våre medlemmer vil bidra til at vi når de klimamålene som vi har i Norge, og derfor syntes vi det er positivt at økningen av fornybart drivstoff er så stor. Dette bidrar til en betydelig nedgang av CO2-utslippene i den norske transportsektoren, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge.

Hun er spesielt glad for å se økningen av avansert biodrivstoff.

 Tallene fra Miljødirektoratet viste at mengden avansert biodrivstoff øker. I 2017 ble det brukt 138 millioner liter avansert biodrivstoff, mot 65 millioner liter året før, sier Nøstvik.

Omsetningen av biodrivstoff

Utviklingen i omsetningen av biodrivstoff i Norge

Dersom vi ser på utviklingen av omsetning av biodrivstoff i Norge, ser vi at det skjedde en betydelig økning i omsetningen fra 2015 til 2016. Dette var avgiftsfritaket for biodrivstoff utover dette omsetningskravet ble innført.

Omsetningen av biodrivstoff

Hvilke råstoff ble brukt i 2017?

Tallene fra Miljødirektoratet viser at palmeolje var det mest brukte råstoffet i 2017, og stod for 46 prosent av det totale biodrivstoffvolumet. Ellers var det raps, slakteavfall, brukt frityrolje og mais som var de ellers mest brukte råstoffene.

Slik det internasjonale markedet for fornybart drivstoff ser ut i dag, er palmeolje en av flere tilgjengelige alternativer til fossilt drivstoff.

- Det er delte oppfatninger om kjøp av biodrivstoff laget av palmeolje i bransjen. Enkelte av våre medlemmer har bevisst valgt å ikke kjøpe dette. De av våre medlemmer som har kjøpt biodrivstoff basert på palmeolje, har i innrapporteringen til Miljødirektoratet vist at drivstoffet oppfyller EUs bærekraftskriterier. Biodrivstoff som tilfredsstiller EUs bærekraftskriterier er sporbar, og kommer fra plantasjer som, ifølge disse bærekraftskriteriene, ikke bidrar til avskoging, sier Nøstvik.

Denne oversikten viser hvilke land råstoffene som ble brukt i 2017 kom fra.

Fakta om biodrivstoff

Krav til bruk av biodrivstoff – EUs bærekraftskriterier

EU har definert noen kriterier som gjelder for bruk av biodrivstoff. Disse kalles bærekraftskriterier. Kriteriene er en del av EUs fornybardirektiv, og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff. Bærekraftskriteriene består av to deler:
  1. Krav til klimagassreduksjon
  2. Krav til arealbruk/sporbarhet

Kravet om reduksjon i klimagassutslipp betyr at selskapene må kunne dokumentere at biodrivstoffet gjennom livsløpet (det vil si fra produksjon til og med bruk) reduserer de totale klimagassutslippene med minst 50 prosent, sammenliknet med utslippene fra fossilt drivstoff.

Kravet om arealbruk og sporbarhet skal sikre at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller høyt karboninnhold, slik som naturvernområder, avskogede områder, skog uten tegn på menneskelig aktivitet, gressmark, drenert våtmark og torvmark. Man må kunne dokumentere, ved hjelp av flyfoto eller data fra offisielle databaser, at man ikke har hogget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen.

Kilde: Miljødirektoratet

Bransjeerklæring om bærekraftig biodrivstoff

Medlemmene i Drivkraft Norge gikk ut med denne bransjeerklæringen i fjor.

I Norge har vi et omsetningskrav for biodrivstoff, som vil si at selskaper som selger drivstoff er pålagt å selge en viss andel biodrivstoff. Regelverket er utformet slik at det kun stilles krav til at det volumet man er pålagt å selge må oppfyller EUs bærekraftskriterier. Det som selges utover kravet er unntatt avgift, og trenger ikke å oppfylle EUs bærekraftskriterier.

Våre medlemmer har i flere år jobbet for at regelverket må bli strengere, og ønsker at det skal stilles krav til at alt biodrivstoff som omsettes, også det utover det som er pålagt, må oppfylle EUs bærekraftskriterier.

Derfor gikk våre medlemmer i fjor ut med en erklæring om at de kun kjøper inn biodrivstoff som oppfyller EUs bærekraftskriterier.

 Det er positivt at våre medlemmer går lenger enn det gjeldende regelverket og sørger for at alt biodrivstoff oppfyller EUs bærekraftskriterier. Rapporteringen til Miljødirektoratet beviser også at medlemmene våre har fulgt opp denne erklæringen i praksis, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge.

Fakta om biodrivstoff

Er biodrivstoff skadelig for bilen?

Du trenger ikke å være bekymret for at biodrivstoff skader motoren eller bilen din.

Selv om det drivstoffet som selges i Norge inneholder en økende andel fornybart, kan du som forbruker være helt trygg på at innblandingen ikke går på bekostning av produktkvaliteten.

Våre medlemmers produkter overholder alltid motorfabrikantenes krav til drivstoff, og du kan være trygg på at deres produkter ikke er skadelig for kjøretøyet ditt.

Det stilles strenge krav til hva slags kvaliteter bensin og diesel skal ha, og hvor mye biodrivstoff som kan blandes inn. Dette skjer gjennom produktforskriften, som baserer seg på drivstoffkvalitetsdirektivet i EU, og de europeiske standardene som er fastsatt i CEN (europeisk standardiseringskomite). 

Ordliste

Hva betyr de ulike biobegrepene?

Avansert biodrivstoff produseres av rester og avfall, for eksempel fra næringsmiddelindustrien, landbruk eller skogbruk. Hvilke råstoff som kan brukes til produksjon av avansert biodrivstoff er definert i produktforskriften.

Konvensjonelt biodrivstoff vil si at råstoffene som er brukt kunne vært brukt til å produsere mat eller dyrefôr. Konvensjonelt biodrivstoff produseres av råstoffer som ikke er definert i produktforskriftens råstoffliste for avansert biodrivstoff.

Dobbelttelling: I oppfyllelsen av det pålagte omsetningskravet teller volumet med avansert biodrivstoff dobbelt. Det betyr at én liter med avansert biodrivstoff teller som to liter når volumet brukes til å oppfylle omsetningskravet. Konvensjonelt biodrivstoff er ikke dobbelttellende biodrivstoff. Hva som er dobbelttellende biodrivstoff avgjøres av hvilket råstoff biodrivstoffet er laget av. I produktforskriften er det en liste over råstoffer som kan brukes til produksjon av avansert biodrivstoff, og dermed dobbelttellende biodrivstoff.

Bioetanol er fornybart etanol, som kan blandes inn i vanlig bensin. Den framstilles av planter som inneholder sukker og stivelse, for eksempel mais, sukkerrør, korn og poteter. Bioetanol baseres dermed på gjæringsprosesser av sukkerholdige planter.

Biodiesel er fornybar diesel som blandes inn i vanlig diesel. Rundt 90 % av biodrivstoffet som selges i Norge er biodiesel. Biodiesel produseres av oljerike planter. Det er hovedsakelig to typer biodiesel på det norske markedet; FAME og HVO. Hovedforskjellen mellom dem er produksjonsmetoden. HVO har en mer avansert produksjonsmetode, noe som gjør at det kjemisk er mer lik fossilt diesel enn det FAME er. Biodiesel kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjørende av hvilken råvare biodieselen er produsert fra.

FAME (fettsyre-metyl-ester) er den mest utbredte biodieselen. Den framstilles av plantefett eller oljer, fra for eksempel raps, soya og palmeolje. FAME kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjøres av hvilke råstoff det er produsert fra.

HVO (Hydrogenert Vegetabilsk Olje) er biodiesel som kan framstilles av de samme råstoffene som for FAME. HVO kan blandes inn i større blandingsforhold i vanlig diesel enn det man kan med FAME. Det som er avgjørende for innblandingsandelen, er at det ferdigblandede dieselproduktet oppfyller produktstandarden for diesel. HVO kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjørende av hvilke råstoff det er produsert fra. 

HVO100 er et høyinnblandingsprodukt bestående av kun HVO.

1. generasjons biodrivstoff defineres ut ifra produksjonsmetode, og er basert på olje-, sukker- eller stivelsesrike jordbruksvekster. 1. generasjons biodrivstoff kan være både konvensjonell og avansert, alt ettersom råstoffet er med i produktforskriftens råstoffliste for avansert biodrivstoff eller ikke. 1. generasjons biodrivstoff framstilles på med en enklere metode enn 2. generasjons biodrivstoff. FAME er et eksempel på 1. generasjons biodrivstoff. 

2. generasjons biodrivstoff defineres ut ifra produksjonsmetode, og baseres på lignocellulose biomasse, for eksempel av trevirke/treavfall, halm og ulike typer gressvekster. 2. generasjons biodrivstoff kan være både konvensjonell og avansert, alt ettersom hvilket råstoff drivstoffet er basert på. Produksjonsprosessene er dyrere og mer komplekse enn for 1. generasjons biodrivstoff. 2. generasjons biodrivstoff er i tillegg kjemisk mer lik tilsvarende fossilt drivstoff enn hva 1. generasjons biodrivstoff er. HVO er et eksempel på 2. generasjons biodrivstoff.

3. generasjons biodrivstoff kan være basert på biomasse fra havet, som alger, eller genmodifiserte råstoffer som forbedrer råvaren sammenliknet med 2. generasjons biodrivstoffer. 

4. generasjons biodrivstoff baseres på genetisk modifisert råstoff for å lage karbonnegativ brensel, dvs. brensler som binder karbon fra lufta. Produksjonen av drivstoffet kombineres med produksjonsanlegg for utskilling og deponering av CO2.

Spørsmål eller kommentarer? Ta kontakt med oss!

Kontaktpersoner