Et krav om ettermontering av kortbetalingsløsninger på 5000 eksisterende offentlig tilgjengelige hurtigladere vil kunne føre til full stopp i videre utvikling av ladetilbudet.
Drivkraft Norge mener at ladebransjen selv må få utvikle fremtidens betalingsløsninger. Det vil på lang sikt være til forbrukerens beste.
Tirsdag denne uken var det høring om SVs representantforslag for å sikre forbrukervennlig lading via kontaktløs kortbetaling («tæpping») direkte på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere. Vi i Drivkraft Norge er enige i at lading bør være enkelt, samtidig mener vi at et forslag om å regulere og myndighetsstyre hvilken løsning bransjen skal velge vil gi dårligere konkurranse og mindre innovasjon.
Ladebransjen er en bransje i sterk vekst. I dag er det omlag 5000 hurtigladere i Norge, hvor de fleste er etablert uten offentlig støtte. Det er over 10 ulike ladeselskaper, som utfordrer hverandres forretningsmodell i markedet.
Konkurransetilsynet har uttalt at det beste for ladekundene er at aktørene selv avgjør betalingsmetode. Tilsynet mener at dette vil hindre at ladeopreratørene fratas muligheten til å utvikle nye og bedre løsninger for ladekundene. Omfattende regulering av markedet for elbillading kan føre til mindre innovasjon, dårligere konkurranse og høyere priser for forbrukerne, mener Konkurransetilsynet. Drivkraft Norge støtter disse vurderingene.
Vi har i den senere tid sett flere eksempler på at aktørene tilbyr nye og forbrukervennlige løsninger uten at myndighetene har regulert dette. Vi mener derfor at det ikke vil være behov for en lovregulering av hvilke betalingsløsninger ladeoperatørene skal tilby.
Drivkraft Norge mener også at et krav om betalingsløsning vil kunne redusere frihetsgraden og viljen til å etablere nye hurtigladere.
I representantforslaget vises det til et EU-regelverk som er under utarbeiding og som blant annet foreslår å stille krav om betaling med bankkort. Dette regelverket vil også gjelde i Norge som en del av EØS-avtalen.
Regelverket mangler innsikt i hvordan ladebransjen fungerer og hva som er fornuftig å regulere uten at dette går på bekostning av utviklingen av markedet. Det er viktig at Norge, som et foregangsland på elbilisme og som har kommet mye lengre enn resten av Europa på dette området, tar grep for at vi ikke havner i en situasjon der et EU-regelverk stiller overdrevne og gammeldagse krav til ladeselskapene. Dette kan redusere ladeselskapenes vilje til å satse på utvikling av hurtigladetilbudet.
Dersom myndighetene ender opp med å regulere betalingsløsninger for hurtiglading, er det viktig at reguleringen ikke kan ha tilbakevirkende kraft, men at reguleringen tilpasses utskiftningstakten i bransjen.
Et krav om ettermontering av kortbetalingsløsninger på 5000 eksisterende offentlig tilgjengelige hurtigladere vil kunne føre til full stopp i videre utvikling av ladetilbudet. Det er til tider lang leveringstid på nye ladestolper med de rette tekniske løsningene.
Behovet for et godt ladetilbud vil bare øke framover. For å få til dette på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte er Norge avhengig av at ladeoperatørene investerer på kommersielle vilkår i konkurranse med hverandre. Vi frykter at myndighetskrav vil begrense konkurransen og investeringsviljen og føre til et dårligere tilbud for forbrukerne.
Av: Kristin Bremer Nebben, administrerende direktør i Drivkraft Norge
Drivkraft Norge har sendt inn høringssvar til Energidepartementet om fornybardirektiv III (Renewable Energy Directive III). I høringssvaret vårt oppfordrer vi Miljødirektoratet til å legge opp til et tett samarbeid med både transportetatene og NVE i arbeidet med å følge opp artikkel 25 i fornybardirektiv III.
Drivkraft Norge har lenge fremhevet dynamisk veiprising som en effektiv løsning for å møte utfordringene knyttet til finansiering av veinettet. Det er oppmuntrende at regjeringen i NTP viser til potensialet i ny teknologi, som muliggjør mer treffsikre bompengeopplegg som også ivaretar personvernhensynet.
Drivkraft Norge, bransjeforeningen for selskaper som selger drivstoff og energi, deltok i dag på høring om Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036 i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Der fokuserte vi på teknologinøytralitet, dynamisk veiprising, ladeinfrastruktur og tettere samarbeid mellom myndighetene og bransjen.