Drivkraft Norge

Innhold

Drivstoffbransjens ordbok

I bransjen florerer det av ord og uttrykk som ikke nødvendigvis er selvforklarende. Her har vi forsøkt å samle de fleste, for å på den måten kunne gi deg svaret på hva de ulike ordene og faguttrykkene betyr! Ser du noen ord vi mangler? Send oss gjerne en henvendelse, så utvider vi ordlisten.

Avansert biodrivstoff

Hva er avansert biodrivstoff?

Avansert biodrivstoff er drivstoff laget av råstoffer som kun fremstilles av rester og avfall, for eksempel fra næringsmiddelindustrien, landbruk eller skogbruk. Definering gjøres ut ifra hvilket råstoff som er brukt til å produsere drivstoffet. Hvilke råstoff som kan brukes til produksjon av avansert biodrivstoff er definert i produktforskriften.

Trykk her for å komme til vår fagside om biodrivstoff!

Bensin

Hva er bensin?

Bensin er en blanding av forskjellige hydrokarboner laget fra råolje. Bensin er en fargeløs væske og er lettantennelig. Det er derfor viktig at lagring og bruk av bensin er i tråd med myndighetenes krav og bestemmelser. I en bensinmotor komprimeres en blanding av bensin og luft i sylinderen, og blandingen antennes deretter av en tennplugg. Kraften fra stemplenes bevegelser skaper fremdrift til bilen.

Les mer om bensin på vår temaside her!

Biodiesel

Hva er biodiesel?

Biodiesel er fornybar diesel som blandes inn i vanlig diesel. Rundt 90 % av biodrivstoffet som selges i Norge er biodiesel. Biodiesel produseres av oljerike planter som raps og bærekraftige palmer. Det er hovedsakelig to typer biodiesel på det norske markedet; FAME og HVO. Hovedforskjellen mellom de er produksjonsmetoden. HVO har en mer avansert produksjonsmetode, noe som gjør at det kjemisk er mer lik fossil diesel enn det FAME er. Biodiesel kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjørende er av hvilken råvare biodieselen er produsert fra.

Vil du lese mer? Trykk her for å komme til vår temaside om biodrivstoff.

Biodrivstoff

Hva er biodrivstoff?

Biodrivstoff er drivstoff fremstilt av biologisk materiale fremfor fossile kilder. Omtrent all bensin og diesel som selges på landets bensinstasjoner i dag har en innblanding av biodrivstoff. Drivkraft Norges medlemmer har forpliktet seg til kun å selge bærekraftig biodrivstoff til det norske markedet.

Biokomponenter kan fremstilles ved hjelp av ulike råvarer og ulike prosesser, og det fins dermed mange forskjellige typer biokomponenter. Noen råvarer gir bedre klimanytte enn andre. De vanligste råvarene for biodrivstoff brukt i det norske markedet er raps, palmeolje, sukkerrør og diverse avfall.

Biodrivstoff bidrar til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Ved bruk av biodrivstoff vil utslippet av CO2 inngå i naturens naturlige kretsløp (fotosyntesen). Dersom arealer blir forvaltet på en bærekraftig måte, vil CO2, som slippes ut ved høsting og forbrenning, tas opp i nye planter og trær som vokser opp. Ulike typer biodrivstoff kan ha ulik klimaeffekt, og det er et mål om at klimaeffekten fra biodrivstoffet stadig skal forbedres.

Fordi biodrivstoff kan produseres fra ulike råstoffer, deler man biodrivstoff inn i to kategorier:

Vil du lese mer om biodrivstoff, kan du trykke her for å komme til vår fagside om biodrivstoff

Bioetanol

Hva er bioetanol?

Bioetanol er fornybart drivstoff bestående av etanol som kan blandes inn i vanlig bensin. Det framstilles av planter som inneholder sukker og stivelse, for eksempel mais, sukkerrør, korn og poteter. Bioetanol baseres dermed på gjæringsprosesser av sukkerholdige planter. I Norge tilbys E5, det vil si bensin med inntil 5 % innblandet bioetanol. Om lag 10 prosent av biodrivstoffet som brukes i Norge i dag er bioetanol. Bioetanol kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjøres av hvilken råvare den er produsert fra.

Mente du biodiesel? Trykk her!

Biofyringsolje

Hva er biofyringsolje?

Biofyringsolje er fyringsolje basert på fornybare råstoffer. De fleste fyringsanlegg kan benytte biofyringsolje. Dette betyr at du ikke trenger å bytte ut fyringsanlegget du allerede har. Alternativt kan fyringsanlegget bygges om til å bruke fornybare energikilder som f.eks. solvarme eller jordvarme.

For å unngå driftsproblemer er det viktig å kjøpe biofyringsolje av tilstrekkelig god kvalitet. Derfor har Drivkraft Norges medlemmer gjennom Norsk Bransjestandard etablert to forskjellige produktstandarder som anbefales for bruk av biofyringsolje. Dette er produktstandarden for FAME (tilsvarende som for biodiesel – EN 14214) og HVO (tilsvarende som for fornybar diesel – EN 15940). Dette kan du forsikre deg om ved å forhøre deg med din leverandør.

Biogass

Hva er biogass?

Biogass kan framstilles fra en rekke ulike råstoff, både oljevekster og halm, husdyrgjødsel, treavfall og matavfall. I Norge benyttes ulike avfallsfraksjoner for å produsere biogass, blant annet husholdningsavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel. Denne biogassen er dermed å anse som avansert biodrivstoff. Ved oppgradering til drivstoffkvalitet (metan), kan biogassen benyttes i gassdrevne kjøretøy uten restriksjoner. I dag benytter flere bybusser og renovasjonsbiler biogass.

Mente du bio-LPG? Trykk her for å komme dit.

Bio-LPG eller Bio-Propan

Hva er bio-LPG (eller bio-propan)?

 Bio-LPG er et biprodukt fra fremstilling av biodiesel, som blant annet utvinnes fra biomasse, matavfall og animalsk fett og andre fornybare råstoffer. Bio-LPG kan også forklares som LPG produsert av fornybar energi, som et biprodukt fra flytende fornybart drivstoff. Sammenlignet med LPG kan bio-LPG redusere CO2-avtrykket med mer enn 80 %.

Bio-LPG har samme kjemiske sammensetning som LPG og kan derfor brukes i eksisterende tankanlegg og apparater uten større tekniske endringer. Bio-LPG har de samme gode egenskapene som LPG med lave utslipp av partikler, svovel, sot og kullos, samt null innhold av tungmetaller.

Bærekraftskriteriene (EUs bærekraftskriterier)

Hva er bærekraftskriteriene?

Bærekraftskriteriene er en del av EUs fornybardirektiv og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensler.

Bærekraftskriteriene består av to deler:

  • Reduksjonskrav av klimagassutslipp, hvor det må dokumenteres at biodrivstoffet reduserer de totale klimagassutslippene med minimum 50 prosent, sammenlignet med fossil bensin og diesel. Dette beregnes utfra livsløpsanalyser.
  • Arealkrav som sikrer at råstoffet i biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller høyt karboninnhold. Det kan ikke forekomme hogst av regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjon, og dette må kunne dokumenteres. Dette kravet gjelder ikke for biodrivstoff produsert av avfall eller rester av produksjonsprosesser.

Diesel

Hva er diesel?

Diesel er en blanding av forskjellige hydrokarboner laget fra råolje. Diesel er et mellomdestillat som har en gul farge, og en karakteristisk lukt. Produktet er uløselig i vann og brannfarlig. Det er derfor viktig at lagring og bruk av diesel er i tråd med myndighetenes krav og bestemmelser. I en dieselmotor komprimeres luft i sylinderen og diesel blir sprøytet inn gjennom en dyse. Diesel selvantenner på grunn av den varme luften i sylinderen. Dieselmotoren har et høyere kompresjonsforhold enn bensinmotoren, noe som gir en bedre virkningsgrad og lavere drivstoff-forbruk. Kraften fra stemplenes bevegelser skaper fremdrift til bilen.

Dobbelttellende biodrivstoff

Hva er dobbelttellende biodrivstoff?

I oppfyllelsen av det pålagte omsetningskravet teller volumet med avansert biodrivstoff dobbelt. Det betyr at én liter med avansert biodrivstoff teller som to liter når volumet brukes til å oppfylle omsetningskravet. Konvensjonelt biodrivstoff er ikke dobbelttellende biodrivstoff. Hva som er dobbelttellende biodrivstoff avgjøres av hvilket råstoff biodrivstoffet er laget av. I produktforskriften er det en liste over råstoffer som kan brukes til produksjon av avansert biodrivstoff, og dermed dobbelttellende biodrivstoff.

Trykk her for å lese mer om omsetningskravet.

Elbil

Hva er en elbil?

En elektrisk bil er en bil med en elmotor som er drevet av batteri eller hydrogen. Det finnes også hybridmotorer, hvor man kombinerer en elektrisk motor og en forbrenningsmotor. Da kan forbrenningsmotoren tre inn når batteriet er tomt. De to typene hybrider, ladbare og ikke ladbare, kan lade batteriet enten ved hjelp av ledning, eller under kjøring. De kalles plug-in hybrid elektrisk (PHEV) og hybrid elektrisk (HEV).

FAME

Hva er FAME?

FAME (fettsyre-metyl-ester) er den mest utbredte biodieselen. Den framstilles av plantefett eller oljer, fra for eksempel raps, soya og palmeolje. FAME kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjøres av hvilke råstoff det er produsert fra. Det vanligste råstoffet for FAME er raps, noe som vil gjøre det til et konvensjonelt biodrivstoff. Produktstandarden for autodiesel (EN 590) tillater opp til 7 % innblanding med FAME.

Fyringsolje

Hva er fyringsolje?

Fyringsolje og parafin, for mange kjent som mineralolje, er en type drivstoff som har blitt benyttet til oppvarming. Tradisjonelt har fyringsolje vært basert på fossil energi, og ble av klimahensyn forbudt for bruk til oppvarming av boliger, offentlige bygg og næringsbygg i 2020.

HVO og HVO100

Hva er HVO og HVO100?

HVO (Hydrogenert Vegetabilsk Olje) er biodiesel som kan framstilles av de samme råstoffene som for FAME. HVO kan blandes inn i større blandingsforhold i vanlig diesel enn det man kan med FAME. Det som er avgjørende for innbandingsandelen, er at det ferdigblandede dieselproduktet oppfyller produktstandarden for diesel. HVO kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjørende er av hvilket råstoff det er produsert fra.

HVO100 er et høyinnblandingsprodukt bestående av kun HVO.

Hydrogen

Hva er hydrogen?

Hydrogen er en gass og kan produseres fra flere typer energikilder. I Norge produseres hydrogen hovedsakelig ved elektrolyse av vann, mens i verden for øvrig produseres det foreløpig hovedsakelig fra naturgass. På sikt vil fornybar energi fra for eksempel vind, sol og biomasse være hovedkildene for hydrogenproduksjon. Brenselceller brukes til å konvertere hydrogen til elektrisitet, som driver bilen fremover. Restproduktet er rent vann.

En hydrogenbil er i praksis en elbil hvor strømmen produseres om bord i en brenselcelle, med hydrogen fra egen tank og oksygen fra luften. Hydrogenbilen gir samme kjørelengde og sikkerhet som vanlige bensin-og dieseldrevne personbiler, i tillegg til at den er stillegående og utslippsfri (kun vann). Tanken fylles på tre-fire minutter, og rekkevidden er ca. 500 kilometer.

Konvensjonelt biodrivstoff

Hva er konvensjonelt biodrivstoff?

Konvensjonelt biodrivstoff er drivstoff laget av råstoffer som kunne vært brukt til å produsere mat eller dyrefôr. Dette gjør konvensjonelt biodrivstoff til et mindre attraktivt alternativ enn avansert biodrivstoff, ettersom avansert biodrivstoff ikke reduserer matproduksjon i verden. Definering gjøres ut ifra hvilket råstoff som er brukt til å produsere drivstoffet. Konvensjonelt biodrivstoff produseres av råstoffer som ikke er definert i produktforskriftens råstoffliste for avansert biodrivstoff.

Mente du avansert biodrivstoff? Trykk her for å komme dit.

Livsløpsanalyse

Hva er livsløpsanalyse (LCA)?

Livsløpsanalyse, eller life cycle analysis (LCA), er en omfattende og systematisk analyse av et produkts livsløp. I transportsektoren benyttes livsløpsanalyser for å beregne mengden klimagassutslipp «fra vugge til grav».

LPG

Hva er LPG?

LPG er en samlebetegnelse for propan iblandet butan i enten flaske eller tanke. Ofte gjengitt som flaskegass.

LPG er et røyk- og sotfritt brensel, som slipper ut svært lave nivåer av NOx, SOx og partikler (PM). LPG forurenser verken jord eller grunnvann ved eventuelle lekkasjer eller utslipp. Gassen er en allsidig energikilde. Gassen har en ren og effektiv forbrenning, høyt energiinnhold og lar seg enkelt transportere. LPG brukes ofte i industrien til prosesser og bearbeiding, i landbruket, til oppvarming av vann og bygninger. I Europa brukes det også som drivstoff i biler, busser og lastebiler. I hverdagen kjenner de fleste til flaskegass fra de lager mat på grillen, på camping- eller seiltur.

LPG slipper ut mindre CO2 og NOx enn andre fossile drivstoff som olje og kull. Ved fullstendig forbrenning slippes det kun ut CO2 og vann. Det slippes ut minimalt med svovel, kullos, sot og tungmetaller.

I Norge utgjør LPG en spesielt viktig rolle i områdene utenfor naturgass-, strøm-, og fjernvarmenettet. Her bidrar LPG til stabile, kostnadseffektive og grønne energiløsninger. Ettersom gassen er transportabel, og det i Norge er et fleksibelt og desentralisert distribusjonsnettverk, leverer LPG-selskapene gass ut til hele landet til både private og små og store bedrifter. Det er allikevel viktig å understreke at distribusjon av faste, flytende og gassformige produkter er kostnadskrevende på grunn av Norges geografi. For å sikre at fornybare produkter skal kunne introduseres til det norske markedet må bransjen derfor ha anledning til å benytte massebalanseprinsippet for distribusjon slik at logistikk-kostnadene ikke blir en barriere for fornybar energi. Eksisterende skattefritak følger aktuell innblandet mengde av fornybart drivstoff, noe bransjen støtter oppunder.

Overgangen til LPG har allerede hjulpet mange virksomheter til store energibesparelser og utslippsreduksjoner.

Vil du vite mer om bio-LPG? Trykk her!

Omsetningskrav (ofte omtalt som omsetningskravet)

Hva er omsetningskravet?

Norge har et omsetningskrav for biodrivstoff til veitransport og til flytransport. Hovedkravet innebærer at de som selger drivstoff (omsettere) må sørge for at 24,5 prosent av drivstoffet de omsetter til veitrafikk i 2021 er biodrivstoff. Kravet i flytrafikken er foreløpig satt til 0,5 prosent Kun flytende biodrivstoff kan benyttes for å oppfylle kravet, det vil si at biogass ikke teller i omsetingskravet.

Omsetningskravet og bærekraftskriteriene er gitt i produktforskriften, kapittel 3.

Vil du vite mer om biodrivstoff, så trykk her.

Propan

Hva er propan?

Propan er også kjent som LPG. LPG er en samlebetegnelse for propan iblandet butan i enten flaske eller tanke.

Les mer om LPG her!

Reduksjonsplikt

Hva er reduksjonsplikt?

En reduksjonsplikt innebærer at omsettere av drivstoff ilegges en plikt til å redusere klimagassutslippene forbundet med drivstoffet de selger. Dette (kan) gjøres ved innblanding av fornybart drivstoff i konvensjonelt fossilt drivstoff. I teorien, og på sikt, kan omsetterne også potensielt redusere utslippene ved å benytte renere fossilt drivstoff. Eksempler på dette kan være fossilt drivstoff som er utvunnet ved elektrifiserte oljeplattformer, eller fra raffinerier som fanger og lagrer karbonet.

Oppfyllelse av reduksjonsplikten måles ved sammenligning med klimaavtrykket til det aktuelle drivstoffets helfossile motsvar. Det er altså snakk om å måle utslippsreduksjonene fra innblanding av fornybart drivstoff sammenlignet med om det samme drivstoffet ble solgt uten innblanding. Både de fossile drivstoffene og alternativene med innblanding skal måles i et livssyklusperspektiv, der det fullstendige klimaavtrykket fra «vugge-til-grav» hensyntas. Det finnes også energibærere som ikke har et tradisjonelt helfossilt motsvar, slik som elektrisitet og hydrogen, men disse skal også vurderes etter samme prinsipp.

Vista Analyse utarbeidet i 2021 en rapport på vegne av Drivkraft Norge om reduksjonsplikt. Trykk her for å lese mer om den.