Drivkraft Norge har levert innspill og deltatt på høringsmøter til flere av Stortingets komiteer i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2027. På tvers av komiteene er budskapet tydelig: Norge trenger teknologinøytrale virkemidler, styrket energiberedskap og rammevilkår som gjør det mulig å kutte utslipp uten unødvendige kostnader.
Drivkraft Norge ber Stortinget gjennomføre en helhetlig konsekvensutredning før det innføres krav om betydelig økt beredskapslagring av drivstoff.
Bransjen mener regjeringen undervurderer hvor store investeringer som vil kreves dersom lagringen skal dobles fra dagens nivå. Økte lagerkrav vil bety økte investeringer, som igjen vil gi høyere drivstoffpriser hvis investeringene skal dekkes kommersielt. Vårt budskap er at staten må dekke kostnadene som kommer med krav til økt beredskapslager, da kravet økes for å sikre tilgangen til drivstoff for samfunnet i sin helhet ved kritiske hendelser.
Samtidig advarer Drivkraft Norge mot regjeringens høringsforslag om å redusere fleksibiliteten for dagens terminal- og tankanlegg. Bakgrunnen er forslaget til endring i regelverket for massebalanse for biodrivstoff, som konsekvens av innføringen av EUs andre fornybardirektiv (REDII). Forslaget som nå er til høring vil føre til økt transport av drivstoff på veiene, nedleggelse av mindre anlegg langs kysten, sentralisering av infrastrukturen, økte drivstoffpriser og svekket beredskap i distriktene.
Drivkraft Norge mener offentlige anskaffelser må innrettes mer teknologinøytralt.
I dag er biogass anerkjent som klimatiltak i flere offentlige anskaffelser. Drivkraft Norge ber om at bærekraftig avansert flytende biodrivstoff behandles på samme måte. Det vil gjøre det mulig å kutte utslipp raskt i eksisterende kjøretøy og maskiner, særlig der elektriske løsninger fortsatt ikke er tilgjengelige eller praktiske.
Drivkraft Norge støtter målet om en brukervennlig og tilgjengelig ladeinfrastruktur, men advarer mot krav som gir høyere kostnader uten tilsvarende nytte.
Vi har blant annet bedt om at Norge innfører samme krav til kortbetaling på ladestasjoner som EU. Å kreve betalingsterminaler på ladepunkter under 50 kilowatt fører til at ladere forsvinner grunnet høye investeringskostnader for infrastruktur som er marginalt lønnsom.
Norge bør også gjøre som våre naboland Finland og Sverige når det gjelder krav om datarapportering for ladepunkter. Mens Norge pålegger ladeoperatørene å rapportere i EU-formatet DATEX II, er det i våre naboland myndighetene som konverterer dataene til DATEX II. At oppgaven gjøres en enkelt gang, i stedet for av hver enkelt ladeoperatør, er samfunnsøkonomisk fornuftig og sikrer bedre datakvalitet.
Elektrifiseringen av tungtransporten er i gang, men markedet er fortsatt umodent.
Drivkraft Norge ber derfor om at Enova viderefører støtteordningene for elektriske lastebiler, depotlading og hurtiglading for tungtransport, selv om Enovas budsjettmidler foreslås redusert i statsbudsjettet. Slike ordninger har vært avgjørende for å få de første kjøretøyene og ladeanleggene på plass, og bransjen mener støtten fortsatt er nødvendig for å sikre innføringen av elektriske tungbiler.
Når stadig flere kjøretøy blir elektriske, svekkes inntektene fra dagens veibruksavgifter.
Drivkraft Norge mener derfor at arbeidet med et teknologinøytralt veiprisingssystem må intensiveres. Målet er at alle kjøretøy skal bidra til finansieringen av transportinfrastrukturen basert på faktisk bruk av veinettet, uavhengig av hvilken energibærer som driver bilen fremover.
Dynamisk veiprising vil reflektere de faktiske samfunnskostnadene ved bruk av den typen bil du kjører. Visse kjøretøy kan gis en lavere sats, så det fortsatt er billigere å velge biler med lavere utslipp. Prisene kan også differensieres etter tidspunkt og hvor du kjører. Det gir insentiver til å kjøre utenom rushtiden og dermed bidra til bedre trafikkflyt. Det kan også gjøre det rimeligere å kjøre i distriktene, der folk er mest avhengig av bilen. Bilbruk der har lavere samfunnskostnad enn i byene.
Mangel på nettkapasitet har blitt en av de største utfordringene for ny ladeinfrastruktur og annen elektrifisering.
Drivkraft Norge ber derfor om tiltak som kan redusere nettkøene, gi raskere saksbehandling og legge til rette for økt fleksibilitet i kraftsystemet. Vi støtter også tiltak som gjør det enklere å bruke batterier og energilagring for å avlaste nettet.
Drivkraft Norge støtter Stortingets beslutning om å legge til rette for å fjerne CO₂-avgiften for fiskeflåten fra 2027.
Bakgrunnen er at avgiften har bidratt til økt karbonlekkasje ved at flere fartøy bunkrer drivstoff utenfor Norge. Det gir mindre aktivitet langs kysten og svekker grunnlaget for viktig energiinfrastruktur. Drivkraft Norge mener en fjerning av avgiften vil styrke både konkurransekraften og beredskapen, og samtidig minske de globale CO2-utslippene
Drivkraft Norge advarer mot et generelt forbud mot fossil gass til oppvarming fra 2028. Det vil føre til rask nedbygging av infrastruktur for gass, og dermed svekke mulighetene til å øke bruken av biogass og bio-LPG.
I stedet bør myndighetene legge til rette for overgang til biogass og bio-LPG gjennom eksisterende infrastruktur. Det kan gi utslippskutt uten at brukerne må gjøre store investeringer, samtidig som det bidrar til å redusere belastningen på strømnettet og styrke energiberedskapen.
På tvers av alle innspillene er budskapet vårt det samme: Klimapolitikken må være teknologinøytral, virkemidlene må gi mest mulig utslippskutt per krone, og energiberedskap må ses i sammenheng med næringsutvikling, konkurransekraft og forsyningssikkerhet.