Det er nødvendig å styrke beredskapslagringen av drivstoff i Norge, men bransjen understreker at utbyggingen vil kreve tid, investeringer og en tydelig statlig rolle for å lykkes.
Regjeringen melder at de vil utrede økt beredskapslagring av drivstoff. Det settes av 4 millioner kroner til å utrede drivstofflagringen i Norge i revidert nasjonalbudsjett.
Drivkraft Norge, drivstoffbransjens bransjeforening, mener en styrking av beredskapen er viktig i en mer urolig verden, og at initiativet er et nødvendig skritt for å sikre nasjonal forsyningssikkerhet.
– Det er riktig og viktig at myndighetene nå tar tak i spørsmålet om drivstoffberedskap. Gjennomføringen av dette forslaget vil være krevende og må skje i tett samarbeid mellom myndigheter og næring, sier administrerende direktør Kristin Bremer Nebben i Drivkraft Norge.
En firedobling av lagrene vil ta tid
Forslaget om å øke lagringskapasiteten fra dagens nivå på 20 dager til opptil 90 dager innebærer en betydelig oppskalering.
– Dette er mer enn en firedobling av dagens lagernivå. Den typen kapasitet finnes ikke i Norge i dag, og det vil ta tid å planlegge, regulere og bygge nye anlegg, sier Bremer Nebben.
Drivkraft Norge peker på at økt lagring også krever at det tas hensyn til drivstoffets holdbarhet. Drivstoff har nemlig en utløpsdato, og kan ikke lagres for lenge. For at beredskapen skal fungere etter hensikten, må det være tilstrekkelig gjennomstrømning i lagrene.
Staten må ta en tydelig rolle
Drivkraft Norge mener det er avgjørende at ansvaret for utbygging og organisering av beredskapslagrene ikke skyves over på kommersielle aktører.
Markedet for drivstoff til veitrafikk er fallende, noe som gjør store investeringer i ny lagerkapasitet kommersielt krevende.
– Økte drivstofflagre er et nasjonalt beredskapstiltak og må behandles deretter. Staten må ta en koordinerende rolle og bidra både med investeringer og rammebetingelser som gjør dette mulig, sier Bremer Nebben.
Behov for helhetlig tilnærming og samarbeid
Drivkraft Norge oppfordrer myndighetene til å se på hvordan tilsvarende ordninger er organisert i land som Sverige, Finland og Tyskland, der beredskapslagring skjer gjennom ulike former for offentlig–privat samarbeid.
Mulige samarbeid med Norges naboland bør også undersøkes, i tillegg til at den eksisterende lagerkapasiteten i Norge må utredes, både innenfor og utenfor dagens beredskapsordning. Det kan finnes ledig lagringskapasitet i Norge som ikke er i bruk.
– Drivstoffbransjen er klare til å bidra med vår kompetanse. Dette er et arbeid som må gjøres grundig og i fellesskap, sier Bremer Nebben.