Drivkraft Norge

Innhold

Biodrivstoff

Biodrivstoff er drivstoff fremstilt av biologisk materiale fremfor fossile kilder. Omtrent all bensin og diesel som selges på landets bensinstasjoner i dag har en innblanding av biodrivstoff.

Hva er biodrivstoff?

Biodrivstoff er en fellesbetegnelse for drivstoff som er fremstilt av biologisk materiale fremfor fossile kilder. Biokomponenter kan fremstilles ved hjelp av ulike råvarer og ulike prosesser, og det fins dermed mange forskjellige typer biokomponenter. Noen råvarer gir bedre klimanytte enn andre. De vanligste råvarene for biodrivstoff brukt i det norske markedet er raps, palmeolje, sukkerrør og diverse avfall.

Fordi biodrivstoff kan produseres fra ulike råstoffer, deler man biodrivstoff inn i to kategorier; konvensjonelle og avanserte biodrivstoff:

  • Konvensjonelle biodrivstoff vil si at råstoffene som er brukt kunne vært brukt til å produsere mat eller dyrefôr.
  • Avansert biodrivstoff vil si at råstoffene kun fremstilles av rester og avfall, for eksempel fra næringsmiddelindustrien, landbruk eller skogbruk.

Biodrivstoff omsettes i et internasjonalt marked. I Norge er foreløpig to produsenter av biodrivstoff, Borregaard og Perstorp. 

Hvorfor brukes biodrivstoff?

Biodrivstoff bidrar til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Ved bruk av biodrivstoff vil utslippet av CO2 inngå i naturens naturlige kretsløp (fotosyntesen). Dersom arealer blir forvaltet på en bærekraftig måte, vil CO2, som slippes ut ved høsting og forbrenning, tas opp i nye planter og trær som vokser opp. Ulike typer biodrivstoff kan ha ulik klimaeffekt, og det er et mål om at klimaeffekten fra biodrivstoffet stadig skal forbedres. I boksen under kan du se mer om hvilke typer biodrivstoff som er vanlig i det norske markedet.

Hvordan brukes biodrivstoff?

Biodrivstoff blandes inn i bensin og diesel, og kan brukes av alle biler med forbrenningsmotor. De europeiske drivstoffstandardene definerer imidlertid noen grenseverdier for hvor mye biokomponenter som kan blandes inn i bensin og diesel:

I Norge har vi et omsetningskrav for bruk av biodrivstoff i veitransporten. Det vil si at av alt drivstoffet som omsettes, så stilles det krav til at en viss andel må være biodrivstoff. Dette kravet økes hvert år frem til 2020, gjennom en opptrappingsplan.

Fra 1. januar 2018 økte omsetingskravet i Norge fra 8 til 10 prosent. Det vil si at minimum 10 prosent av drivstoffet som selges til veitransporten skal være biodrivstoff. Det skal økes videre på følgende måte: 12 prosent i 2019 og 20 prosent i 2020.

Drivkraft Norge mener:

Bruk av bærekraftig biodrivstoff er den raskeste og mest kostnadseffektive måten å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren på, ettersom det kan brukes i eksisterende bilpark og i eksisterende infrastruktur. Bransjen er positiv til økt bruk av bærekraftig biodrivstoff, og for å oppnå dette er vi avhengige av en langsiktig og forutsigbar klimapolitikk.

Våre medlemmer har forpliktet seg til å omsette kun bærekraftig biodrivstoff

Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge

Aktuelt om biodrivstoff:

  1. Nyhet, Drivstoff, Biodrivstoff, Diesel, Klima og miljø, Bensin

    12 prosent fornybar andel i det norske drivstoffet i 2018

    Det er en liten reduksjon fra året før, viser tallene fra Miljødirektoratet. Samtidig har andelen avansert biodrivstoff økt betraktelig, noe Drivkraft Norge mener er svært positivt.

  2. Nyhet, Politikk, Biodrivstoff, Klima og miljø

    EUs kriterier for høy og lav ILUC-risiko

    EU-kommisjonen har utarbeidet forslag til kriterier som skal klassifisere biodrivstoff ut ifra om det har høy eller lav ILUC-risiko.

  3. Nyhet, Drivstoff, Bensinstasjoner, Energistasjoner, Biodrivstoff

    Ønsker bedre kundeinformasjon

    Drivkraft Norge møtte i dag klima- og miljøminister Ola Elvestuen for å diskutere hvordan vi kan gi bransjens kunder bedre informasjon om drivstoffenes klimanytte.

Hva betyr de forskjellige begrepene?

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt