Drivkraft Norge

Innhold

Hvilke klimaavtaler har vi i Norge?

I denne artikkelen ser vi nærmere på de overordnede klimamålene og hvilke avtaler Norge har bundet seg til.

Parisavtalen, klimaloven, klimaforliket, klimameldingen og klimastrategien – hva er det egentlig, og hvordan henger det sammen?

Parisavtalen

FNs rammekonvensjon om klimaendring (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992, og utgjør rammeverket for internasjonalt klimasamarbeid. Konvensjonen er et redskap for å kartlegge utslipp av drivhusgasser, og har som mål å hindre uønskede menneskeskapte klimaendringer.

Det avholdes årlige partsmøter, og ett av disse møtene ble holdt i Paris i 2015. Det var her Parisavtalen ble vedtatt, 12. desember 2015. Dette er den første rettslig bindende klimaavtale med reell global deltakelse fra store deler av verdens land.
Det overordnede målet er å begrense den globale oppvarmingen til «godt under 2 grader». I tillegg skal landene arbeide for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål, som videre skal oppdateres og strammes inn hvert femte år. Avtalen trådte i kraft 5. november 2016, 30 dager etter at 55 land hadde ratifisert avtalen.
Norge ratifiserte den nye internasjonale klimaavtalen 22. april 2016, og var blant de første landene som formelt sluttet seg til Parisavtalen. Stortinget ble i den forbindelse enige om følgende fem prioriterte innsatsområder i klimapolitikken:

  • Redusere utslippene i transportsektoren
  • Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien, og ren produksjonsteknologi
  • CO2-håndtering
  • Styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi
  • Miljøvennlig skipsfart

Norges klimapolitikk er forankret i Stortinget gjennom to klimaforlik, i 2008 (Klimaforliket) og 2012 (Klimameldingen). Klimaforlikene inneholder både mål for klimapolitikken og virkemidler for å nå målene.

Norge skal oppfylle Parismålene i samarbeid med EU, blant annet ved bruk av EUs kvotesystem (ETS). Norge har satt seg et foreløpig mål om å redusere utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent fra 2005 til 2030. I tillegg kommer sektorvise ambisjoner. Blant annet skal Norge halvere utslippene fra transportsektoren, som det fremkom av Jeløya-erklæringen. I forkant av Parisavtalen meldte Norge inn at vi skal redusere utslippene i 2030 med 40 prosent, sammenliknet med 1990-nivå. (Dette ble senere vedtatt i Klimaloven, som du kan lese mer om under.)

Klimaloven

Klimaloven (lov om klimamål) skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstillingen til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050, og ble vedtatt 16. juni 2017. Målet i Klimaloven er at klimagassene i Norge i 2030 er redusert med minst 40 prosent fra referanseåret 1990. I tillegg skal Norge være et lavutslippssamfunn i 2050 med i størrelsesorden 80-95 prosent reduksjon i klimagassutslippene. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter.

Klimastrategien

16. juni 2017 la regjeringen frem sin stortingsmelding om klimapolitikken i Norge, også kjent som Klimameldingen, eller «Klimastrategi for 2030 – Norsk omstilling i europeisk sammenheng», som er det formelle navnet. Stortinget behandlet meldingen i april 2018. Meldingen presenterte en strategi for hvordan Norge kan oppfylle utslippsbudsjettet vi får fra EU for 2021 – 2030. I behandlingen av Klimameldingen, vedtok Stortinget at regjeringen skal legge frem sektorvise ambisjoner for kutt i klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Norge samarbeider allerede med EU om å redusere utslippene i kvotepliktig sektor.

2030-målet om 40 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor skal nås med hovedvekt på innenlandske utslippsreduksjoner, og med nødvendig bruk av EU-regelverkets fleksibilitetsmekanismer (som for eksempel kvotesystemet). Med felles oppfyllelse av 2030-målet vil Norge i tillegg samarbeide med EU om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene under innsatsfordelingen, og vi vil få et mål for slike utslipp. Dette er i hovedsak utslipp fra transport, jordbruk, bygg og avfall, men også ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten. Transportsektoren står for om lag 60 prosent av de ikke-kvotepliktige utslippene i Norge.

Fordeling av utslipp per sektor

Bildekilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Tabellen over viser en oversikt over utslipp og opptak av klimagasser i Norge. Tallene er oppgitt i millioner tonn CO2-ekvivalenter. De totale utslippene av klimagasser i 2017 var drøyt 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Av disse sto transportsektoren for 15 millioner tonn CO2, eller nesten 30 %. Veitrafikken sto alene for nesten 9 millioner tonn CO2.

Kildeliste: