Regjeringen la i dag frem ny Nasjonal transportplan for perioden 2025-2036. Planen er å bruke i overkant av 1300 milliarder over planperioden på 12 år. Innenfor denne rammen er det blant annet satt av 3,7 milliarder til en forsterket innsats for lading av tungbil. Drivkraft Norge savner likevel en mer teknologinøytral vurdering av effektive klimatiltak.
Drivkraft Norge er glad for at regjeringen forsterker innsatsen med å etablere et tilstrekkelig ladenettverk dedikert tungtransporten.
– Jeg vil oppfordre Statens vegvesen til å samarbeide tett med markedsaktørene når de nå skal utforske nye modeller for utbygging av døgnhvileplasser. Det er også viktig å bygge videre på samarbeidet med Enova og se investeringsstøtte til ladeinfrastruktur i sammenheng med arealer som døgnhvileplasser, sier administrerende direktør Kristin Bremer Nebben.
Drivkraft Norge mener at NTP sender et viktig signal om å gi Statens vegvesen en større rolle knyttet til oppfølging av utviklingen av ladeinfrastrukturen i Norge. Ladeinfrastruktur utgjør en sentral del av transportinfrastrukturen og det er derfor viktig med et helhetlig myndighetsansvar for all ladeinfrastruktur i Norge.
– Drivkraft Norge mener Statens vegvesen bør ha myndighetsansvar for all ladeinfrastruktur i Norge. Dette bør innebære alt fra ansvar for regelverk og innsamling av data, til tilrettelegging for etablering av ladeinfrastruktur, sier administrerende direktør Kristin Bremer Nebben.
I ny NTP framgår det at overgangen til nullutslippsløsninger i transportsektoren vil innebære en økning i etterspørselen etter elektrisitet. Denne omstillingen vil både kreve mer fornybar kraftproduksjon og bedre overføringskapasitet i strømnettet. Selv om NTP refererer til regjeringens arbeid med å styrke kraftnettet og øke kraftproduksjonen i Norge, savner Drivkraft Norge en mer aktiv plan for hvordan transportsektorens behov for tilgang til kraftnettet skal løses.
– Tilgang til kraftnettet er den største barrieren for etablering av ladeinfrastruktur i Norge. Drivkraft Norge etterlyser derfor en plan for hvordan slike prosjekter i større grad kan få tilgang til kraftnettet raskt, sier administrerende direktør Kristin Bremer Nebben.
Definisjonen av nullutslippsteknologi er dessverre fremdeles definert ut ifra bilens drivlinje. Det mest avgjørende for utslippene er hva slags drivstoff man bruker, og hvordan dette drivstoffet er produsert. Bruken av bærekraftig biodrivstoff bidrar fremdeles med de største klimagasskuttene fra transportsektoren, samtidig som at effekten av elektrifiseringen øker raskt.
– Vi ser at regjeringen gjentar at dårlig tilgang på bærekraftig avansert biodrivstoff er en stor hindring for økt bruk. Vår bransje kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen. Vi opplever god tilgang på biodrivstoff og er klar til å øke bruken av det i Norge hvis myndighetene legger til rette for det.
Drivkraft Norge mener at klimagassutslippene fra veitrafikken reduseres mer effektivt med teknologinøytrale virkemidler, der alle fornybare energibærere likestilles og vurderes ut ifra hvordan de er produsert. Det er derfor uheldig at regjeringen sier at de skal vurdere et forbud mot salg av anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2035, og samtidig setter tilsvarende krav til anleggsplassene.
– Istedenfor et ensidig fokus på nullutslipp og forbud som virkemiddel, mener Drivkraft Norge at vi vil få bedre klimaeffekt med økt fokus på alle fossilfrie løsninger. Da vil bruken av fossilt drivstoff reduseres raskere, understreker Nebben.
Drivkraft Norge har pekt på dynamisk veiprising som en løsning i mange år. Det er positivt at NTP peker på at ny teknologi gjør det mulig å lage mer treffsikre bompengeopplegg som ivaretar personvernhensyn. Samme teknologi kan også sikre et mer effektivt system for innhenting av veibruksavgifter.
Ved å kombinere posisjonsbaserte veibruksavgifter og bompenger, så vil vi oppnå et mer treffsikkert og klimaeffektivt avgiftssystem for bruk av bil enn det vi har i dag, avslutter administrerende direktør Kristin Bremer Nebben