Mens bilparken vokser, har statens inntekter fra veibruksavgiften falt med 12 milliarder kroner årlig på 20 år. Regjeringen må lytte når Skattekommisjonen foreslår nye måter å betale for bruken av veiene, ellers risikerer vi å ende med en dyr og dårlig hastverksløsning for både el, bensin og diesel.
Dette innlegget ble publisert av Dagens Næringsliv 3. juli 2026.
Skattekommisjonen foreslår en ny veiprising som kan hjelpe regjeringen utarbeide en rettferdig måte å dekke kostnadene for bruk av vei, men det krever at de forstår hva avgiften er til for.
Veibruksavgiften ble innført i 1931 for å dekke kostnader til ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp fra trafikken. Først som en avgift på bensin, betalt per liter, senere også på diesel. Elbiler har derimot aldri vært omfattet av veibruksavgift. Dels fordi det er vanskelig å legge en avgift på lading hjemme, dels fordi det har vært ønsket politikk å gjøre elbiler billigere i bruk enn andre biler. De støyer mindre og har lavere miljøbelastning, noe som gjør det naturlig at de betaler mindre av kostnadene knyttet til veitrafikken. Hva gjelder ulykker, kø og veislitasje, fører også elbilene til kostnader for samfunnet, som veibruksavgiften er ment til å omfatte.
Rundt en tredjedel av bilene som ruller på veiene går utelukkende på strøm og antallet øker kraftig. Det blir ikke bare flere elbiler, det blir flere biler totalt sett. Ifølge SSB økte antallet personbiler i Norge med 4,3 prosent fra 2020 til 2025. Salget av bensin og diesel synker år for år, og med det synker statens inntekter fra veibruksavgiften. Omregnet til 2024-kroner er den redusert fra 22,5 milliarder kroner i 2005 til 10,5 milliarder kroner i 2024.
Dette er bakgrunnen for at Skattekommisjonen nå foreslår endring: Først innføring av en kilometeravgift som skal gjelde likt for alle biler, deretter utvikling av en posisjonsbasert veibruksavgift som kan differensieres basert på sted og kjøretøytype.
Drivkraft Norges medlemmer står for omtrent 95 prosent av omsetningen av både flytende drivstoff og hurtiglading. Vi mener kilometeravgiften med flat avgift for alle biler er bedre enn dagens system, men enda bedre er om regjeringen går rett på en dynamisk, posisjonsbasert veiprising. Teknologien finnes, det har blant andre selskapet Q-Free bevis på.
Dette systemet vil reflektere de faktiske samfunnskostnadene ved bruk av den typen bil du kjører. Dermed kan visse kjøretøy gis en lavere sats, så det fortsatt er billigere å velge biler med lavere utslipp. Prisene kan også differensieres etter tidspunkt og hvor du kjører. Det gir intensiver til å kjøre utenom rushtiden og dermed bidra til bedre trafikkflyt. Det kan også gjøre det rimeligere å kjøre i distriktene, der folk er mest avhengig av bilen. Bilbruk der har lavere samfunnskostnad enn i byene.
Dynamisk veiprising kan altså bli bilistenes redning fra et urettferdig avgiftssystem.
Å ikke ta tak i dette nå, vil føre til at statens inntektstap fra veibruksavgiften snart kan komme som julekvelden på kjerringa for Stortinget, som i all hast må finne en ny ordning. Da kan hastverk bli lastverk, og bilistene ende med en dyr og dårlig ordning med negative konsekvenser for alle bilister, inkludert de som kjører elbil.
Regjeringen bør gripe muligheten Skattekommisjonen nå gir til å sikre en rettferdig ordning som legger et solid fundament for videre utslippskutt fra veitrafikken. Drivkraft Norge bidrar gjerne på vegne av landets omsettere av drivstoff og lading!