NRK-innslag om biodrivstoff

Publisert

Dronefoto av vei med biler på med grønn skog rundt

Drivkraft Norges generalsekretær har vært gjest i radioprogrammet Ekko i forbindelse med den internasjonale biodieseldagen 10. august. I denne artikkelen kan du lese mer om det faglige rundt biodrivstoff som ble diskutert i innslaget.

Lenke til NRK Ekko, hvor innslaget det refereres til gikk den 10. august 2020: https://radio.nrk.no/serie/ekko#t=1h33m33s

I Norge brukes det årlig omtrent 4 milliarder liter drivstoff til veitrafikken. EU og Norge stiller krav om at alt drivstoff skal inneholde en andel fornybart, og samtidig oppfylle de europeiske kvalitetskravene til drivstoff, slik at bilene kan bruke det. I Norge startet bransjen med innblanding av biodrivstoff allerede før myndighetskravet om at 2,5 % av alt drivstoff skulle være fornybart kom, i 2009. Dette kravet har gradvis økt, og nå, i 2020, er dette kravet på 20 %.

Biodrivstoff lages av avfall eller biologisk materiale. Grunnen til at det anses som fornybart, er at CO2 som dannes under forbrenningen, tas opp igjen under fotosyntesen når plantene vokser opp igjen. De vanligste råvarene for biodrivstoff brukt i det norske markedet er raps, palmeolje, sukkerrør og diverse avfall.

Mat på tanken?

Biodrivstoff deles inn i to hovedkategorier; konvensjonelt og avansert.

Konvensjonelt biodrivstoff lages av rapsolje eller andre råstoff som kunne vært brukt som mat eller dyrefôr i stedet. Den gang EU innførte krav om innblanding av biodrivstoff, var bakgrunnen både å redusere klimagassutslippene, men også å stimulere markedet for å utvikle europeisk landbruk.

Avansert biodrivstoff lages i hovedsak av rester og avfall, som for eksempel brukt frityrolje og skogsavfall, og regnes derfor som mer bærekraftig. I Norge utgjorde biodrivstoff laget av avfall 40 % av alt biodrivstoff i 2019, og andelen skal trappes opp i årene som kommer for å unngå konflikt med matproduksjon.

Saken fortsetter under bildet

EUs bærekraftskriterier

Alt biodrivstoff omsatt i Norge oppfyller EUs bærekraftskriterier. Disse kriteriene stiller krav om at det må dokumenteres at biodrivstoffet gjennom livsløpet (det vil si fra produksjon til og med bruk) reduserer de totale klimagassutslippene med minst 50 prosent, sammenliknet med utslippene fra fossilt drivstoff. Videre stilles det krav til at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold, slik som naturvernområder, avskogede områder, skog uten tegn på menneskelig aktivitet, gressmark, drenert våtmark og torvmark.

Hva mener bransjen?

Drivkraft Norges medlemmer ønsker å være med og bidra til reduserte klimagassutslipp og økt bruk av fornybar energi i fremtiden. Drivstoffbransjen er allerede i frontlinjen med å kutte utslipp, og bruken av biodrivstoff er det tiltaket som har bidratt med størst klimagassutslipp fra transportsektoren i Norge i 2019. Bransjen mener flytende fornybart drivstoff er en flere viktige løsninger for transportsektoren.

Les mer om klimaeffekten ved bruk av biodrivstoff her: https://www.drivkraftnorge.no/nyheter/2020/okt-bruk-av-fornybart-drivstoff/