Denne uken har det vært avholdt et uformelt EU-transportministermøte i Stockholm, hvor samferdselsminister Nygård også deltok. I forbindelse med dette, kommenterte han EU-kommisjonens forslag til utslippskrav for nye tunge kjøretøy, der det foreslås mål om 45 prosent utslippsreduksjon fra 2030, 65 prosent utslippsreduksjon fra 2035 og 90 prosent innen 2040.
Samferdselsministeren mener dette er for lite ambisiøst, og tar til orde for at alle nye tunge kjøretøy som forslaget gjelder skal være nullutslippskjøretøy senest fra 2040. I praksis er nullutslippskjøretøy definert som elektriske eller hydrogendrevne kjøretøy.
– Vi er helt enig med samferdselsministeren i at det er viktig å få ned utslippene fra transportsektoren raskt, og støtter ambisjonen om klimanøytralitet i 2050. Men vi mener at fokuset må rettes mot utslippsreduksjoner, og ikke gitt teknologi, sier Kristin Bremer Nebben, administrerende direktør i Drivkraft Norge.
Drivkraft Norge mener Kommisjonens forslag til utslippskrav for tunge kjøretøy setter klimamål i fare, samt at det gjør utslippsreduksjoner fra tungtransporten dyrere. Selv tror ikke EU-kommisjonen det er realistisk å sette en dato for nullutslipp fra nye tunge kjøretøy.
– Vi mener de nye utslippskravene fører til tapte muligheter for raske klimagassreduksjoner fra både eksisterende og nye kjøretøy med forbrenningsmotor, i tillegg til tapte muligheter for næringsutvikling innen produksjon av fornybare flytende drivstoff og biogass, sier Bremer Nebben.
Hun savner fokus på potensialet for utslippsreduksjoner fra energien som nye, tyngre kjøretøy skal bruke.
– For eksempel vil bruk av hundre prosent bærekraftig biodrivstoff kunne ha større utslippsreduksjoner enn elektrisitet eller hydrogen produsert fra fossil energi, sier hun.
Med økt bruk av bærekraftig biodrivstoff, som allerede representerer syv prosent av alt drivstoff i veitransport i EU, er det derimot mulig å oppnå raskere og billigere klimagassreduksjoner i både eksisterende tunge kjøretøy og også nye tunge kjøretøy med forbrenningsmotor. På sikt kan også syntetiske drivstoff brukes i slike kjøretøy.
– Vi mener det ikke er tid og rom for å utelukke noe fra å få ned utslippene fra transportsektoren. El- og hydrogen vil spille en rolle også innen tungtransporten, men dette er fortsatt umoden teknologi, som i liten grad er utprøvd i stor skala. Det er også en forutsetning at det utvikles et godt nok nettverk av lademuligheter, og fyllemuligheter for hydrogen, for at slik teknologi skal lykkes, sier Bremer Nebben.
