Uforutsigbar politikk truer norsk bunkringsnæring

Publisert

Direktør Kristin Bremer Nebben i Drivkraft Norge

Regjeringen lover stødige rammevilkår for næringslivet, men statsbudsjettet viser at eksistensgrunnlaget for selskaper som selger drivstoff i norske havner fortsatt er truet. For globale klimagassutslipp, norske arbeidsplasser og landets beredskap, er det dårlig nytt.

Med frykt for at leseren kan risikere å havne i grøfta, skal vi forsøke å forklare den vinglete ferden vi har vært vitne til siden regjeringen vedtok å fjerne CO₂-avgiftsfritaket på fiskefartøy i utenriksfart med nærmest umiddelbar effekt rett før sommeren.

Sammen med klimaorganisasjonen Zero og bransjeforeningen Fiskebåt advarte vi i Drivkraft Norge tydelig om konsekvensene: Det ville bli økonomisk mye gunstigere for rederiene å bunkre i utlandet eller fra bunkringsskip utenfor norsk økonomisk sone, der det ikke er CO₂-avgift. Da forsvinner ikke utslippene, de bare skjer et annet sted.

Dette kalles karbonlekkasje: Utslippene forsvinner fra det norske klimaregnskapet, men øker globalt. Det er dårlig miljøpolitikk, i tillegg svekker det vår nasjonale beredskap og truer norske arbeidsplasser.

Det er positivt at regjeringen lyttet til bransjen og raskt satt endringen på vent, selv om også det er et eksempel på hvor uforutsigbare rammevilkårene er. Noe som innføres i all hast en dag, settes på vent den neste.

Nå viser statsbudsjettet at det bare er å holde seg fast, for ferden videre blir minst like vinglete. Blant annet foreslår regjeringen nå en egen sats for CO2-avgift for fartøy som fisker både i nære og fjerne farvann.

Ikke bare skaper det mer byråkrati og saksbehandlingskostnader for en rekke selskap. Enda mer oppsiktsvekkende er det at regjeringen skriver at de er usikre på om den nye satsen kommer til å erstatte bunkring med gjeldende avgiftssatser i Norge eller bunkring i utlandet. De er altså usikre på konsekvensene av ordningen de innfører, og bruker bransjen som en forsøkskanin for å se hvordan det går. Det er alt annet enn forutsigbare rammevilkår.

«I stedet for å konstruere flere ulike særnorske tiltak bør regjeringen tilpasse CO2-avgiftene til det som gjøres i nabolandene og EU. Det vil være til fordel for både klima, miljø, beredskap og norske arbeidsplasser,» sier administrerende direktør Kristin Bremer Nebben i Drivkraft Norge, bransjeforeningen for selskap som selger drivstoff og energi.