«Drivstoffprisene går opp og ned, og det er et tegn på at det er god konkurranse i markedet. Selskapene presser hverandre på pris, og det er derfor prisene går ned. Prisene presses så langt ned at marginene når null, og i noen tilfeller selges drivstoffet med tap. Derfor går prisene opp igjen,» sier fagsjef Einar Gotaas i Drivkraft Norge.
Prisen på drivstoff består av tre komponenter:
- Avgifter til staten – CO2-avgift, veibruksavgift og moms
- Innkjøpsprisen – det selskapene kjøper inn drivstoffet for på det internasjonale markedet
- Selskapenes egne kostnader og marginer – dette skal dekke alle kostnader drivstoffselskapene har, og skal også sikre fortjeneste
Avgiftene står for tiden for rundt 40-45 av pumpeprisen, internasjonal innkjøpspris mellom 40 til 45 prosent og selskapenes egne kostnader og marginer på 10 til 20 prosent.
«Drivstoffprisene er nå høye over hele verden, ikke bare i Norge. Det skyldes ikke at alle verdens selskap som selger drivstoff til bilister har økt sin fortjeneste, det skyldes uroligheter som øker den internasjonale drivstoffprisen, som blokkeringen av Hormuz-stredet og krigen i Ukraina,» sier Gotaas.
Les også:
Dette bestemmer drivstoffprisene
Drivkraft Norges avgiftsstatistikk