Statens inntekter fra veibruksavgift har falt med over 10 milliarder kroner de siste 20 årene. Nå foreslår SINTEF at bruken av veien bør betales med veiprising som beregnes ut ifra hvor langt, hvor og når på døgnet man kjører og hvor mye kjøretøyet forurenser. Selskapene som selger drivstoff og lading til norske bilister støtter forslaget.
Etter flere års forskning og gjennomgang av 46 forskningsprosjekter innen trafikk trekker SINTEF frem veiprising som det mest samfunnsøkonomiske grepet når det gjelder trafikk. Veiprising betyr at prisen beregnes ut ifra hvor langt, hvor og når på døgnet man kjører og hvor mye kjøretøyet forurenser.
«Drivkraft Norge har i 30 år jobbet for at veibruksavgiften byttes ut med dynamisk veiprising. Det er gledelig at stadig flere ekspertmiljøer nå peker på dette som den beste løsningen for å finansiere veibruken i Norge,» sier administrerende direktør Kristin Bremer Nebben i Drivkraft Norge, som representerer selskapene som selger drivstoff og lading til norske bilister.
Dagens veibruksavgift skal dekke kostnader knyttet til ulykker, kø, støy og veislitasje, i tillegg til helse- og miljøskadelige utslipp. Fordi avgiften er knyttet til flytende drivstoff har aldri elbiler vært omfattet, og det har ført til at Statens årlige inntekter fra veibruksavgiften har falt med 10 milliarder kroner de siste 20 årene.
«Teknologien er nå på plass til at vi kan ta i bruk veiprising som gjøres teknologinøytralt og reflektere de faktiske samfunnskostnadene ved bruk av den typen bil du kjører. Om myndighetene ønsker vil det være mulig å gi visse kjøretøy en lavere sats, så det for eksempel fortsatt er billigere å velge biler med lavere utslipp,» sier Bremer Nebben.