Administrerende direktør Kristin Bremer Nebben i Drivkraft Norge, bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og lading.
Regjeringen vil bruke 50 millioner kroner på å fremme null- og lavutslippsfly. Når Norge ligger an til å bomme på klimamålet for 2030 med 15 millioner tonn CO2, er det risikabelt å la oss blende av batterisuksessen fra veiene.
I statsbudsjettet for 2026 viderefører regjeringen satsingen på null- og lavutslippsluftfart, med en samlet bevilgning på 50 millioner kroner til Luftfartstilsynet og Avinor. Samme beløp ble gitt dette formålet i 2025 og brukt til et testprogram med batterielektrisk fly mellom Stavanger og Bergen.
Elektrifisering av luftfart er spennende, men vi må ikke bli blendet av veitrafikkens batterisuksess. Et Boeing 737-800, som brukes på mange norske innenriksruter, har nyttelast på opptil 20 tonn og kan ta godt over 150 passasjerer. Når en slik farkost skal flyttes i 800 kilometer i timen, samtidig som den holdes i luften, går det med enormt mye mer energi enn for å forflytte en bil eller lastebil. Dagens batteriteknologi kommer til kort.
Det elektriske flyet Alia, som flyr nevnte testrute mellom Stavanger og Bergen, viser med tydelighet denne utfordringen: Det har en nyttelast på omtrent 500 kilo og kan ta fem passasjerer.
Kommersielle passasjerfly har en levetid på 30-40 år. Det betyr at et fly som kjøpes i dag, kan være i drift frem til 2065. Fremtidens elfly vil bli bedre enn dagens, og batteriteknologien vil utvikle seg, men hvis vi ønsker å kutte mest mulig utslipp fra luftfarten, så er det bærekraftig, flytende drivstoff som er nøkkelen i overskuelig fremtid. De kan fremstilles av biologisk materiale, da heter det biodrivstoff, eller syntetisk drivstoff, såkalt elektrofuel eller e-fuel. Sistnevnte produseres med elektrisk energi fra fornybare kilder. Begge typene drivstoff kan fremstilles her i Norge.
Ved de planlagte fabrikkene til Infinium i Mo i Rana og Norsk e-Fuel i Mosjøen skal moden teknologi brukes for å omdanne elektrisitet til fornybart drivstoff som kan brukes i dagens flyflåte uten behov for ny infrastruktur eller store investeringer. Både flyselskapene og de som fyller flyene med drivstoff er klare til å ta det i bruk.
Norge ligger an til å bomme på 2030-målet for nasjonale CO2-kutt med nesten 15 millioner tonn. Det gjør det ekstra viktig å sikre at vi lykkes med gryteklare prosjekter som umiddelbart kan gi store utslippskutt.
Når regjeringen ønsker å gi Luftfartstilsynet og Avinor 50 millioner kroner av skattebetalernes penger til å redusere utslippene fra luftfarten, forventer vi derfor at midlene ikke bare går til å teste ut batteridrevne fly, men også bidrar til realisering av prosjekter som gir faktiske utslippskutt i tråd med nasjonale forpliktelser.