Drivkraft Norge

Innhold

Statsråden må svare om reduksjonsplikt

Nyhet, Politikk, Biodrivstoff

Publisert

Illustrasjonsbilde av vei. Innklippet er bilde av Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Drivkraft Norge har lenge etterlyst at norske myndigheter må se nærmere på reduksjonsplikt som en erstatning for dagens omsetningskrav for biodrivstoff. Nå har saken nådd Stortinget.

På konferansen Mobilitet 2021 uttalte Arbeiderpartiets Sverre Myrli at reduksjonsplikt var interessant og at vi må gå fra symbolpolitikk og slagord til virkemidler som faktisk virker. Stortingsrepresentant Terje Halleland (FrP), som også deltok på konferansen, har i etterkant sendt spørsmål til Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn.

I dag har omsettere av drivstoff et generelt omsetningskrav på biodrivstoff. Av totalt volum drivstoff til veitrafikken, skal biodrivstoff utgjøre minimum 24,5 prosent. I 2019 var bruken av slikt fornybart drivstoff den viktigste årsaken til reduserte klimagassutslipp fra veitransporten, med en CO2-reduksjon på cirka 1,3 millioner tonn, ifølge Miljødirektoratet.

Dette har Halleland merket seg, og etterlyser nå en mer teknologinøytral tilnærming til hvordan klimagassutslipp kan reduseres mer treffsikkert fra veitrafikken. Han har stilt følgende spørsmål til klima- og miljøminister Rotevatn: «Hvordan vurderer statsråden muligheten for å etablere et system med reduksjonsplikt for omsetter av drivstoff til veitrafikken, som en erstatning til dagens omsetningskrav for biodrivstoff, og vil statsråden ta initiativ til en utredning for å innføre en slik reduksjonsplikt, som en teknologinøytral metode for å redusere klimagassutslipp fra veitrafikken?»

Halleland begrunner sitt spørsmål blant annet med Vista analyses rapport, som er blitt utarbeidet på oppdrag av Drivkraft Norge, der temaet reduksjonsplikt for omsettere av drivstoff til veitrafikken er vurdert. Rapporten viser at reduksjonsplikt vil være en mer treffsikker metode for å redusere klimagassutslipp fra veitrafikken. I stedet for å telle antall liter biodrivstoff, som i dag, så vil en reduksjonsplikt rette seg inn mot faktiske reduksjoner av klimagassutslipp. Et slikt system vil kunne omfatte alle fornybare energibærere (biodrivstoff, elektrisitet, hydrogen, biogass, e-fuels og fremtidige nye drivstoff). Ved reduksjonsplikt kan alle fornybare drivstoff-løsninger bli vurdert ut ifra like kriterier gjennom livsløpsanalyser. Et slik system ble tatt i bruk i Sverige i 2018, men der er oppfyllelse av kravet foreløpig begrenset til kun biodrivstoff. Det samme vurderes i Danmark.

– Jeg er glad for at spørsmålet om reduksjonsplikt har nådd Stortinget, og at flere partier har fattet interesse for temaet. Vi håper den blir fremmet som en løsning i diskusjonen av klimameldingen. I Drivkraft Norge har vi lenge jobbet med reduksjonsplikt som en løsning for mer treffsikker metode for å redusere klimagassutslipp fra veitransporten. Jeg håper at statsråden også ser denne muligheten når han nå er blitt utfordret på temaet, sier generalsekretær i Drivkraft Norge, Inger-Lise M. Nøstvik.  

Det er ventet svar fra Rotevatn i slutten av denne uka.