Bli kjent med vår nye fagsjef, Arnhild!
Drivkraft Norge har ansatt Arnhild Wartiainen som ny fagsjef. Arnhild skal spesielt jobbe mot el og fornybare drivstoffløsninger. Bli bedre kjent med henne her!
Hydrogen er på vei til å bli en naturlig del av bransjens energistasjoner.
Hydrogen er en gass og kan produseres fra flere typer energikilder. I Norge produseres hydrogen hovedsakelig ved elektrolyse av vann, mens i verden for øvrig produseres det foreløpig hovedsakelig fra naturgass. På sikt vil fornybar energi fra for eksempel vind, sol og biomasse være hovedkildene for hydrogenproduksjon. Brenselceller brukes til å konvertere hydrogen til elektrisitet, som driver bilen fremover. Restproduktet er rent vann.
En hydrogenbil er i praksis en elbil hvor strømmen produseres om bord i en brenselcelle, med hydrogen fra egen tank og oksygen fra luften. Hydrogenbilen gir samme kjørelengde og sikkerhet som vanlige bensin-og dieseldrevne personbiler, i tillegg til at den er stillegående og utslippsfri (kun vann). Tanken fylles på tre-fire minutter, og rekkevidden er ca. 500 kilometer.
Hydrogenbiler er fritatt for engangsavgift, merverdiavgift og veibruksavgift. I tillegg har de reduserte takster for årsavgift, bompenger, parkering og ferger. De kan også kjøre i kollektivfeltet. I dag er det over 30 hydrogenbiler i Norge, ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018.
Hydrogenmotorer bidrar til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren ved at de bare slipper ut vann under forbrenning. Brenselceller som omdanner hydrogen og oksygen til strøm kan brukes i personbiler, varebiler og tyngre motorer som lastbiler og busser samt tog og skip. Det er flere bilfabrikanter som signaliserer at de vil starte med serieproduksjon av hydrogenbiler fra 2020.
Hydrogen kan også brukes til industriformål. Ved å få opp noen større brukere kan dette gjøre det lettere å tilby hydrogen i samme området også til andre. Satsing på hydrogen som energikilde er også en mulighet for Norge å legge til rette for at denne teknologien og kompetansen kan danne grunnlag for en ny norsk næring.
Hyundai var den første til å komme med en serieprodusert hydrogenpersonbil til det norske markedet. Bilen har vært i salg i Norge siden 2014 og er den mest solgte hydrogenbilen så langt med rundt 40 biler. Toyota lanserte den første serieproduserte hydrogenbilen Mirai i 2014. Den første bilen kom til Norge i slutten av 2015. Målet er å produsere 30 000 hydrogenkjøretøy pr. år fra 2020, og det er antydet en ny oppgradert modell fra 2019.
Honda lanserte sin serieproduserte hydrogenbil i en liten serie i 2016. Daimler har jobbet lenge med hydrogenbiler og hadde en tidlig en flåte med Mercedes B-klasse F-Cell på norske veger som en del av testprosjektet H2Moves Scandinavia, mellom 2010 og 2014.
Hyundai lanserte sin nye konseptbil i mars 2017, med planer om å starte levering i 2018. BMW har testet hydrogenbiler siden 2016 for utviklingen mot en serieprodusert modell som skal selges fra 2020. BMW har de senere årene gjentatt at de ser hydrogenteknologien som helt nødvendig for utvikling av nullutslippsbiler i tyngre biler fra 5-serien og oppover, i tillegg til sin batteribilportefølje. Hyundais sørkoreanske søstermerke Kia har varslet at de kommer med en ny serieprodusert hydrogenbil i 2020. Audi sikter seg inn mot serieproduksjon med lansering i 2020.
Det er varslet at flere varebiler, lastebiler og busser på hydrogen kommer til uttesting og drift i de kommende årene. I Norge har Ruter siden 2012 testet hydrogenbusser, og har i dag fem slike busser i rute mellom Oslo og Oppegård. De planlegger å utvide antallet, ettersom hydrogenbusser er mer gunstig enn batterielektriske busser på de lange rutene.
Det norskeide cruiserederiet Viking Cruise lanserte i oktober 2017 at de har planer om å bygge verdens første cruiseskip som går på hydrogen. I Tyskland er et test-tog på hydrogen planlagt i 2018. Forskningsrådet delte i 2016 ut midler til fem bedrifter som skal utvikle verdens første hydrogenferje.
Hydrogen er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Teknologien er under utvikling, og trenger derfor tilsvarende fordeler som elbilene har hatt i en introduksjonsfase. Hydrogen er en naturlig del av bransjens energistasjoner. Det er nødvendig med støtteordninger for å få etablert fyllestasjoner for hydrogen. For å få til dette er det viktig å ta tak i dagens barrierer, for eksempel må Enova øke tempoet med utlysninger av konkurranser for bygging av hydrogenfyllestasjoner.
Drivkraft Norge har ansatt Arnhild Wartiainen som ny fagsjef. Arnhild skal spesielt jobbe mot el og fornybare drivstoffløsninger. Bli bedre kjent med henne her!
Drivkraft Norge har svart på EU-kommisjonens forslag til revidert fornybardirektiv, i forbindelse med «Fit for 55». Vi er positive til at Norge følger utformingen av EUs regelverk, og nasjonalt regelverk tilpasses Europas grønne giv og unionens egen målsetning om 55 prosent utslippskutt innen 2030.
Drivkraft Norge har besvart høringen om forslag til forskrift om infrastruktur for alternative drivstoffer (DAFI-direktivet).
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?