Prisstatistikken er basert på flere kilder. Hovedkildene er Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Refinitive, supplert med valutastatistikk fra Norges Bank og prisstatistikk fra EU.
Prisene i Norge vil være avhengig av de internasjonale prisene, hva selskapene må betale for bensin og diesel på det internasjonale markedet. Tallene er hentet fra Refinitive. De er beregnet på et gjennomsnitt av prisene for dagene midt i måneden. Beregningen er gjort på denne måten for at de internasjonale prisene best mulig skal kunne sammenliknes med forbrukerprisene fra SSB. Pprisene er for rene petroleumsprodukter, og tar ikke hensyn til eventuell innblanding av biodiesel og bioetanol.
Gjennomsnittpriser per år beregnet av Drivkraft Norge, bassert på tall fra SSB.
Statistikk viser råoljeprisen både i USD per fat og kroner per fat.
Samferdselsministeren tar til orde for at alle nye, tunge kjøretøy skal være nullutslippskjøretøy senest fra 2040, og sikter da til el og hydrogen. Drivkraft Norge mener at fornybart flytende drivstoff også må være en del av løsningen for tungtransporten, og er opptatt av at fokuset rettes mot utslippsreduksjoner fremfor teknologitype.
I forslaget til statsbudsjett for 2023 peker regjeringen på utfordringer med fallende inntekter grunnet fordelene ved kjøp og bruk av elbiler. Drivkraft Norge mener at dynamisk veiprising vil sikre likebehandling ved at alle kjøretøy, også elbiler, må betale for bruk av vei. Det vil samtidig sikre forutsigbarhet for forbruker og bransjen. Samtidig vil det sikre stabile inntekter for staten.
Aftenposten skrev 22. august om hvordan den nye elektriske hurtigbåten MS Medstraum skal bidra til å redusere utslippene fra hurtigbåtene. Det hevdes at det å kutte i utslippene fra ferger og hurtigbåter har vært en «umulig oppgave» frem til nå. Dette er ikke Drivkraft Norge enig i.