Drivkraft Norge

Innhold

Bensin og diesel

Drivkraft Norges medlemmer står for 97 prosent av det norske drivstoffsalget.

I nærmest all bensin og diesel som selges på landets bensinstasjoner er det blandet inn biodrivstoff. Hvor mye som blandes inn varierer, men er alltid innenfor produktkravene som stilles. Fordi bensin og diesel inneholder biodrivstoff, så betyr dette at dagens omsetning av biodrivstoff gir et årlig bidrag på cirka 1 million tonn CO2-reduksjoner. Ønsker du å vite mer om biodrivstoff, kan du trykke her.  

Det stilles strenge krav til hva slags kvaliteter bensin og diesel skal ha, og hvor mye biodrivstoff som kan blandes inn, gjennom produktforskriften. Disse kravene baserer seg på drivstoffkvalitetsdirektivet i EU og de europeiske produktstandardene som er fastsatt i CEN (den europeiske standardiseringskomiteen). Drivkraft Norge deltar aktivt i standardiseringsarbeidet i CEN med nasjonale eksperter, og som delegat fra Norge i plenumsmøter.

Hva er bensin?

Bensin er en blanding av forskjellige hydrokarboner laget fra råolje. Bensin er en fargeløs væske og er lettantennelig. Det er derfor viktig at lagring og bruk av bensin er i tråd med myndighetenes krav og bestemmelser. I en bensinmotor komprimeres en blanding av bensin og luft i sylinderen, og blandingen antennes deretter av en tennplugg. Kraften fra stemplenes bevegelser skaper fremdrift til bilen.

Bensin og oktantall

I en bensinmotor ønsker man dermed ikke at bensinen skal selvantenne. Oktantallet sier noe om evnen bensinen har til å motstå slik selvantenning, og er derfor en viktig kvalitetsparameter. Oktantall måles blant annet ved hjelp av RON (Research Octane Number). 95-oktan bensin solgt i Norge, betyr at den har et oktantall på 95 RON. For 98-oktan er altså oktantallet 98 RON. Hvis en motor kjøres på bensin med for lavt oktantall, kan bensindampen i forbrenningskammeret selvantenne av komprimeringsvarmen istedenfor av gnisten fra tennpluggen. Dette kalles tenningsbank eller motorbank.

En vanlig misforståelse er at oktantallet i bensinen sier noe om energimengden i drivstoffet eller at motoren leverer mer kraft jo høyere oktantall man benytter. Sannheten er at bensin har samme energimengde uansett oktantall.

E5 og E10 – bensin med innblandet bioetanol

Bensin som omsettes i det norske markedet må oppfylle kravene i produktforskriften og den norsk-europeiske produktstandarden for bensin (NS-EN 228). Alle bensinbiler i Europa kan kjøre på bensin som oppfyller produktstandarden NS-EN 228. Denne produktstandarden tillater å blande inn inntil fem prosent bioetanol. Derfor kalles dette produktet E5.

Produktstandarden NS-EN 228 har også en egen spesifikasjon for produktet E10, altså bensin med inntil ti prosent bioetanol. Dette produktet selges foreløpig ikke i det norske markedet, men myndighetskrav kan gjøre at produktet kommer på det norske markedet i 2019. Hovedregelen er at alle bensinbiler som er nyere enn 2000-modell kan kjøre på E10. Drivstoffpumper med E10 skal merkes særskilt. 

Hva er diesel?

Diesel er en blanding av forskjellige hydrokarboner laget fra råolje. Diesel er et mellomdestillat som har en gul farge, og en karakteristisk lukt. Produktet er uløselig i vann og brannfarlig. Det er derfor viktig at lagring og bruk av diesel er i tråd med myndighetenes krav og bestemmelser. I en dieselmotor komprimeres luft i sylinderen og diesel blir sprøytet inn gjennom en dyse. Diesel selvantenner på grunn av den varme luften i sylinderen. Dieselmotoren har et høyere kompresjonsforhold enn bensinmotoren, noe som gir en bedre virkningsgrad og lavere drivstoff-forbruk. Kraften fra stemplenes bevegelser skaper fremdrift til bilen.

Avgiftsfri diesel (anleggsdiesel)

Avgiftsfri diesel er en betegnelse på et dieselprodukt som markedsføres i Norge, som ikke er belastet med veibruksavgift – derav navnet. I stedet betales grunnavgift som er vesentlig lavere enn veibruksavgiften. CO2-avgift og merverdiavgift beregnes som for andre produkter. Produktteknisk er den lik autodiesel. Veigående kjøretøy har ikke lov til å bruke avgiftsfri diesel. For å kunne skille mellom avgiftsfri og vanlig diesel, og for at Statens vegvesen og Tolletaten skal kunne kontrollere eventuell ulovlig bruk, blir avgiftsfri diesel tilsatt en grønnfarge (tidligere var det rødfarge).

Båter, anleggsmaskiner, motorredskap, landbruksmaskiner og andre kjøretøy som ikke er ment for vegtrafikk kan benytte avgiftsfri diesel. Avgiftsfri diesel kalles også anleggsdiesel. I dag blandes det biodiesel kun inn i autodiesel, ikke anleggsdiesel.

B7 – diesel med innblandet biodrivstoff

Diesel som omsettes i det norske markedet må oppfylle kravene i produktforskriften. Produktstandarden for diesel er nedfelt i NS-EN 590 (Norsk-Europeisk standard). Alle dieselbiler kan kjøre på diesel som oppfyller produktstandarden NS-EN 590. Denne standarden tillater å blande inn inntil 7 volumprosent konvensjonell biodiesel (FAME). Derfor kalles dette produktet B7. Alle dieselbiler i Europa kan kjøre på produktet B7. Det er mulig å blande inn fornybar diesel (HVO) på et høyere nivå, men sluttproduktet må oppfylle i standarden NS-EN 590. 

Aktuelt om bensin og diesel:

  1. Nyhet, Drivstoff, Energistasjoner, Biodrivstoff, Diesel, Elektrisitet, Klima og miljø, Bensin

    Den norske veitrafikken blir grønnere

    I 2017 gikk klimagassutslippene i Norge ned, og aldri før har nedgangen fra veitrafikken vært større! Her kan du finne ut mer om sammenhengene, og hvordan de ulike teknologiene bidrar til utslippsreduksjonen.

  2. Nyhet, Drivstoff, Tall og fakta, Biodrivstoff

    Mindre palmeoljebasert biodrivstoff

    Bruken av biodrivstoff basert på palmeolje har gått betydelig ned i 2018. I tillegg øker bruken av avansert biodrivstoff.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt